Begrepsforklaringer - inputverdier

Lengden på utbetalingsperioden fra 67 år for den årlige alderspensjonen fra fripolisen.

En fripolise er som regel en livsvarig ytelse. For mange fripoliser kan imidlertid utbetalingsperioden bli forkortet. Dette gir større årlige utbetalinger, men over kortere tid. Reglene for forkortet utbetalingstid er som følger:

• • Utbetalingstiden kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette kan selskapet gjøre uten avtale med deg.
  • Du kan kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
  • Du og pensjonsselskapet kan avtale at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Utbetalingslengden står på kontoutskriften. De vanligste alternativene er livsvarig, 15 og 10 år. Hvis din utbetalingslengde ikke finnes blant disse alternativene velger du det nærmeste. Det vil ikke gi store utslag i beregningen av verdien av garantien.

Det beløpet du minimum får utbetalt årlig fra din fripolise hvis du tar ut pensjon fra du er 67 år.

Hvis avkastningen frem til pensjonsalder blir høyere enn den garanterte renten vil det årlige pensjonsbeløpet øke. Den årlige sikrede alderpensjonen er i utgangspunktet et nominelt beløp som ikke blir justert oppover i takt med pris og lønnstigning.

Du kan tidligst ta ut pensjon fra fripolisen fra 62 år. Hvis du velger å ta ut pensjon før du er 67 år vil det årlige pensjonsbeløpet bli lavere. Fripolisekunden bestemmer selv fra hvilket tidspunkt mellom 62 og 75 år pensjonsutbetalingene skal starte.

Den avtalte årlige minimumsavkastningen som skal tilføres fripolisens premiereserve.

Den garanterte renten (også kalt beregnings- eller grunnlagsrente) skal sikre at pensjonsordningen årlig tilføres så mye penger at de fremtidige pensjonsforpliktelsene kan oppfylles. Eldre fripoliseavtaler har generelt fire prosent garantert rente. Den garanterte renten har blitt redusert i takt med at det generelle rentenivået har falt. Yngre avtaler ligger i hovedsak mellom 2,5 og tre prosent i garantert rente.

Det er forskjellen mellom de høye garanterte rentene og de lave markedsrentene  som gjør at det ligger en skjult merverdi i fripolisen utover verdien av premiereserven på kontoutskriften.

Det følger samme prinsipp som rentegevinster eller -tap som oppstår når man innfrir fastrentelån før avtalt tid. Hvis renten på nye fastrentelån er høyere enn ditt fastrentelån oppstår det en såkalt underkurs som går i din favør. Hvis du innfrir lånet, eller bytter til flytende rente, vil banken trekke verdien av din rentegevinst fra restgjelden. Jo større forskjellen er mellom din lavere avtalte rente og bankens nye fastrentelån, dess større blir din gevinst. I motsatt fall må du betale banken overkurs.

Hvis et livselskap har lovet en fripolisekunde en livsvarig og risikofri minimumsrente og markedsrenten faller under dette nivået så oppstår det i teorien et urealisert tap for selskapet. Litt forenklet kan man si at selskapets tap tilsvarer kundens gevinst. Hvis kunden gir fra seg denne garantien for å bytte til investeringsvalg forsvinner både livselskapets tap og kundens gevinst. Bortfallet av denne gevinsten blir dermed i teorien prisen kunden må betale for å få lov til å bestemme forvaltningen av sin egen pensjonskapital.

Hvis det generelle rentenivået stiger over kundens garanterte minimumsavkastning oppstår det imidlertid ikke et tilsvarende urealisert tap for kunden. Han har en garantert minimumsavkastning, men ikke et tak for hvor høy avkastningen kan bli. Det blir likevel mer attraktivt å bytte til investeringsvalg hvis det generelle rentenivået stiger over den garanterte renten. Kunden slipper da å betale livselskapet 20 prosent av meravkastningen utover den garanterte renten. I tillegg slipper han den avkastningsdempende effekten fra de såkalte hold-til-forfall obligasjonene.

Tidligere innbetalinger fra arbeidsgiver og avkastning som skal finansiere fremtidige pensjonsforpliktelser.

Premiereserven er beregnet for hver enkelt kunde, og kan brytes ned som følger:

Premiereserve = premiereserve til alderspensjon  + premiereserve til risikodekninger + premiereserve til administrasjon (administrasjonsreserve)

Når fripolisekalkulatoren beregner nåverdien av rentegarantien tar den utgangspunkt i premiereserven til alderspensjon, den såkalte alderskapitalen. . Premiereservene til risikodekninger og administrasjonsreserve er forhåndsbetalte beløp som skal dekke alle fremtidige kostnader til administrasjon og døds-, uførhets og etterlattedekninger som hørte til arbeidsgiverens pensjonsordning.

Pensjonskapitalen øker minimum med samme takt som den garanterte renten. Risikoreserven krymper derimot på veien til pensjonsalderen når døds, uførhets og etterlatte-dekningene opphører. Når pensjonsbetalingene starter begynner også alderskapitalen å synke.

For garanterte fripoliser med livsvarig ytelse fortsetter de månedlige pensjonsutbetalingene frem til kundens død, uavhengig av størrelsen på alderskapitalen.

En buffer som livselskapet kan bruke til å innfri rentegarantien i år der avkastningen i kollektivporteføljen er for lav for å oppfylle garantien.

Hvis årets avkastning overstiger den årlige rentegarantien kan livselskapet velge mellom to alternativer. Det kan enten velge å overføre overskuddet til tilleggsavsetninger eller å overføre 80 prosent av overskuddet til kundens premiereserve og beholde 20 prosent selv. Hvis overskuddet overføres til tilleggsavsetninger kan beløpet brukes som en buffer mot fremtidige avkastningsunderskudd. På denne måten slipper livselskapet å betale eventuelle underskudd fra egen lomme så lenge det er penger igjen i tilleggsavsetningen. Tilleggsavsetningen kan imidlertid ikke brukes til å dekke negativ avkastning. Et eventuelt negativt resultat må enten dekkes av livselskapets egenkapital eller av kursreserven.

Tilleggsavsetningen kan maksimalt utgjøre 12 prosent av fripolisens premiereserve. Avsetningen tilhører kunden og verdien følger med ved flytting til annet selskap eller bytte til fripolise med investeringsvalg.

Summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler i kollektivporteføljen.

En urealisert gevinst i kollektivporteføljen oppstår når markedsverdien av et verdipapir er høyere enn anskaffelsesverdien.

Normalt sett skal finansielle omløpsmidler bokføres til markedsverdi i regnskapet. Regelverket åpner imidlertid for at verdien av de urealiserte gevinstene overføres til kursreguleringsfondet. Dette gir livselskapet en buffer dersom det ikke klarer å oppnå avkastningsgarantien. I motsetning til tilleggsavsetninger kan kursreguleringsfondet også brukes til å dekke opp negativ avkastning. Det gjøres ved at livselskapet selger verdipapirene med urealisert gevinst. Det reduserer verdien av kursreguleringsfondet og øker den bokførte avkastningen i dårlige år.

Ved flytting eller bytte til fripolise med investeringsvalg får kunden med seg sin andel av kursreguleringsfondet, med fradrag av et beløp som tilsvarer to prosent av kontraktens premiereserve.