Det er to forhold som er avgjørende for å få høy alderspensjon fra folketrygden. Det første som spiller inn er antall år med arbeidsinntekt. Du tjener opp alderspensjon i folketrygden hvert år fra og med du er 13 år til og med du er 75 (fra og med 17 år til og med 69 år etter de gamle reglene). Det andre som spiller inn er hvor høy din pensjonsgivende inntekt har vært. Du tjener opp alderspensjon i folketrygden på all arbeidsinntekt opp til 7,1 G (12 G etter de gamle reglene). 

Ja, du kan tjene så mye du vil uten at alderspensjonen fra folketrygden blir redusert. For AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor for deg som er født i 1962 eller tidligere gjelder andre regler, men i folketrygden blir alderspensjonen ikke redusert, uansett hvor mye du tjener. Les mer om offentlig tjenestepensjon.

Alderspensjonen i folketrygden en livsvarig pensjon. Det er et faktum at levealderen i befolkningen øker. For at ikke folketrygden skulle få altfor store utgifter, innførte myndighetene såkalt levealdersjustering av alderspensjon i 2011. Levealdersjusteringen berører alle som er født i 1944 eller senere og innebærer at man deler oppspart pensjon på det antall år som du og ditt årskull forventes å leve fra den dagen pensjonen tas ut. Når du leser i media at du må jobbe f.eks. fem måneder ekstra, er dette en folkelig måte å forklare at du – fordi levealderen øker – må jobbe fem måneder mer for å få samme pensjon som en 67-åring fikk før ordningen med leveraldersjustering ble innført. Det har altså ingenting med din deltidsstilling å gjøre.

Jeg nærmer meg pensjonsalder og vil gjerne slutte i jobben så fort jeg kan. Problemet er at jeg har høy gjeld. Kan jeg kreve å få utbetalt hele alderspensjonen fra folketrygden i et engangsbeløp, og bruke pengene til å kvitte meg med gjelden?

Svaret er nei. Man kan ikke kreve alt utbetalt i et engangsbeløp. Alderspensjonen utbetales månedlig fra NAV og er en livsvarig ytelse.

Ingen arver din løpende utbetaling av alderspensjon fra folketrygden. Når du dør opphører utbetalingene. Etterlatte kan ha krav på gjenlevendepensjon fra folketrygden. Les mer om gjenlevendepensjon.

Det er i høyeste grad et individuelt spørsmål. Noen har stort forbruk, andre er nøysomme. Noen har flere eiendommer og store utgifter til vedlikehold, andre eier lite og har lave utgifter. Noen liker hyppige reiser til fjern og nær, andre trives bedre hjemme med turer i nærområdet. Du må altså ta utgangspunkt i dine individuelle forhold, og finne ut hvor mye penger du trenger for å leve det livet du ønsker. Deretter må du undersøke hvor stor pensjon du ligger an til å få. Hvis forventet pensjon gir lavere inntekt enn du ønsker, er det lurt å spare. Ofte kan den beste formen for pensjonssparing være å nedbetale gjeld.

Økonomisk sett vil det vanligvis lønne seg for friske mennesker å vente med å ta ut pensjon til man slutter å jobbe. Men hvis du har dårlig helse er saken annerledes. Hvis du av en eller annen grunn mener at du ikke vil leve så lenge som statistikken sier at du har grunn til å regne med, bør du vurdere å ta ut all pensjon så fort du kan. Dette fordi alderspensjonen fra folketrygden faller bort ved død, og tidlig uttak kan derfor være en måte å sikre at dine etterlatte i alle fall får deler av din alderspensjon.

Jeg vet at man kan ta ut alderspensjon fra folketrygden når man er 62 år. Jeg fylte 62 år i forrige måned, men NAV sier at jeg ikke kan ta ut pensjon før jeg blir 65 år. Kan det være riktig?

For å kunne ta ut pensjon før du fyller 67 år, er det et krav at du har tjent opp en alderspensjons i folketrygden som minimum tilsvarer minstepensjon. Dersom du har arbeidet hjemme eller har hatt mye deltid, er det ikke sikkert at du har tjent opp nok folketrygd til å kunne ta ut pensjon før du fyller for eksempel 65 år.

Jeg har tre barn på to, fire og seks år. Av den grunn arbeider jeg deltid. Noen sier at jeg får pensjonsopptjening på å være hjemme med små barn. Er det riktig?

Det er helt riktig at man får pensjonsopptjening i folketrygden hvis man er hjemme med barn under skolepliktig alder. Denne opptjeningen blir automatisk godskrevet den av foreldrene som mottar barnetrygden. Det er også mulig å overføre opptjeningen til den andre forelderen. Reglene sier at de som er hjemme med små barn, vil få en pensjonsopptjening som er like stor som om de hadde vært ute i arbeidslivet og fått en lønn på 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Å være hjemme med små barn gir altså like mye pensjonsopptjening i folketrygden som å arbeide ute og tjene 4,5 G. Omsorgsopptjeningen kommer ikke i tillegg til opptjening fra deltidsstillingen, men fungerer som et minste opptjeningsnivå for personer som har omsorg for små barn.

Din pensjonsbeholdning i folketrygden reguleres årlig med lønnsutviklingen i samfunnet. Pensjonsbeholdningen øker altså årlig både med opptjening tilsvarende 18,1% av pensjonsgivende inntekt, men også på bakgrunn av regulering av hele pensjonsbeholdningen i tråd med lønnsutviklingen. Dette vil under normale omstendigheter sikre at pensjonsopptjeningen ikke taper seg i verdi på grunn av inflasjon. På www.nav.no/dinpensjon kan du se hvordan din pensjonsbeholding har utviklet seg år for år på bakgrunn av tilføringene fra både pensjonsopptjening og lønnsregulering.

Pensjon under opptjening reguleres årlig med lønnsutviklingen i samfunnet, mens alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, men ikke høyere enn lønnsvekst.

(Frem til 2021 ble pensjon under utbetaling regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og deretter redusert med 0,75 prosent.)

Les mer om regulering av pensjon hos NAV.